I anledning 75-årsjubileet i 2018 holdt Sverre Ringard jubileumstalen som ble trykket i Julehilsen samme år.
Flekkefjord Kunstforening 75 år
AV SVERRE RINGARD
Foreninger kommer og går. Det er en tid for alt, heter det. Men Flekkefjords foreningsliv er slitesterkt. Mange lag på kulturområdet har hatt god og stor aktivitet i mange år, spesielt gjelder det de mange korpsene og korene i var by.
Heller ikke interessen for billedkunst blant byens befolkning er av ny dato. Vi kjenner til at det lenge har vært holdt kunstutstillinger her, ofte i omreisende kunstneres egen regi. Det kan vi lese om i gamle årganger av «Flekkefjordposten» og «Agder». Men det var først under andre verdenskrig at kunstinteresserte i byen fant tiden moden for å starte en kunstforening. Stiftelsesdatoen var 16. april 1943.
Første kunstutstilling med den nystiftede foreningen, Flekkefjord Kunstforening, som arrangør fant sted 16. september 1943. Utstillingslokaler var det ikke flust med under krigen. Alfr. Sands Møbelforretning i Anders Beers gate ble brukt ved denne anledningen. Utstiller var maleren Erling Merton som hadde et nært forhold til Flekkefjord, og som ble en meget nyttig og viktig medspiller for foreningen i oppstartingsårene.
I det første arbeidsprogrammet sitt uttalte Kunstforeningen at dens «formål var å vekke sans for kunsten ved arrangement av kunstutstillinger, foredrag om kunst, ved å arbeide for et fast galleri, for kunst i skolen og andre formål til kunstens fremme».
Foreningens styre arbeidet målbevisst for å nå de målene det hadde satt seg. Man har etter 75 år lyktes med alt. 16. oktober 2018 ble det nemlig i kommunen fattet et vedtak om at kulturadministrasionen skulle få fullmakt til å etablere et galleri i det gamle rådhuset/biblioteket i Kirkegaten 56. Galleriet skal romme en permanent utstilling av Lars Kristian ‘Tatjana’ Gulbrandsens kunst. I tilknytning til galleriet vil det også bli lokaler som kan gi plass til tidsavgrensede visninger. Det er mange som har tatt et tak for Kunstforeningen gjennom disse 75 årene, og svært mange har stått på lenge. Mange navn skulle vært nevnt. Vi får nøye oss med å nevne lederne:
Morten Ringard 1943-48, 1950-73
Olav Skjævesland 1949
Halvdan Sand Bakken 1973
Alf Sunde 1974-79
Øyvind Horjen 1980
Knut Sand Bakken 1981-91
Brita Bing Iversen 1992-98
Ivar Ole Iversen 1999-
Til 50-årsjubileet i 1993 utarbeidet Thorleif Skjævesland en velskrevet og leseverdig beretning. Den kan trygt anbefales! Aktiviteten de neste 25 årene, fram til i dag, har fortsatt i samme spor, med like arrangementer, først og fremst utstillinger som det er fra to til fire av årlig, enten med foreningen som enearrangør eller sammen med andre.
Foreningen følger med i tiden for å nå medlemmene og andre interesserte. Den som vil vite mer om Kunstforeningen, finner god og oppdatert informasjon på nettet, og man kan følge den på facebook.
I tidsrommet 8.-23. september 2018 ble 75-årsjubileet markert med utstillingen “Kunst under okkupasjonen”.
Der ble det vist arbeider, stort sett av lokale kunstnere. Det var også en foredragskveld onsdag 13. september der emnet var “Kunst og ukunst under krigen”. Leder for kunst og design ved KODE (Kunstmuseene i Bergen), Line Daatland, holdt foredraget. Ved utstillingsåpningen ble foreningens jubileumskrus presentert og solgt. Sverre Ringard kåserte da utstillingen ble åpnet. Kåseriet kan leses nedenfor.
Morten Ringard (1908-1973), malt av Otto Olsen i 1941
Gode medlemmer av Flekkefjord Kunstforening og venner av foreningen!
Da Ivar Ole kontaktet meg en gang i vår og inviterte meg til feiringen av Flekkefjord Kunstforenings 75-årjubileum i september, ble jeg glad! Riktig glad! Det var ikke vanskelig å takke ja, og det av flere grunner. For meg som utflytter er det bestandig hyggelig å komme hjem, om det så bare er for en kort visitt. Selv etter å ha bodd i snart 60 år utenfor bygrensene, er det å komme til Flekkefjord å komme hjem! Den neste gode grunnen for å stille opp her i dag er at det er flott å få vare med på å feire Kunstforeningen, en forening som er og var viktig også for en gutt og ungdom på 1950- og tidlig 1960-tallet. Og så er det moro å få være med på feiringen av en vital og sprek 75-åring. De færreste 75-åringer jeg har kjennskap til, har blikket festet mot framtiden, slik Kunstforeningen har. Fortiden er vi 75-åringer naturlig nok mer opptatt av. Vi har nå en gang mer fortid enn framtid! Den foreningen vi hyller i dag, er en sprek 75-åring som si visst ikke har tenkt å legge inn årene!
Erling Merton ”Fra Hidra” (Utstilt på åpningsutstillingen i 1943)
Flekkefjord Kunstforening er ikke noen enslig svale blant de mange som vil vise, og som vil formidle billed-kunst til folket, og den er heller ikke blant de eldste.
Landets første kunstforening ble startet opp i Christiania i 1836. Og før århundret var omme, var det slike foreninger i 10-15 av landets store byer, blant dem, i Arendal og Kristiansand som fikk sine foreninger i 1873 og 1881. I dag teller paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger 154 medlemmer. Både lokale foreninger og distriktsorganisasjoner er med. Men dette er bare toppen av isfiellet. For i det tallet er ikke medregnet de foreningene som har valgt å stå utenfor den landsomfattende organisasjonen, og heller ikke den store floraen av bedriftskunstforeninger o.l.
Det er mange som vil formidle billedkunst. Tallet på visningssteder og salgssteder vokser. Og det betyr, slik jeg ser det, at kunstinteressen her til lands er økende! Offentlige gallerier er mange, og ikke minst kommer det stadig til nybygg. Vi har fått kunstnerstyrte kunstsentre, for ikke å snakke om de mange private, kommersielle salgsgalleriene som dukker opp i bygd og by. Som et supplement til alle disse har vi altså kunstforeningene, kunstlag og kunsthaller.
Mange er det som selger kunst, og selvfølgelig er det et konkurranseelement når det befinner seg så mange aktører i et marked. Men sett fra et publikumsståsted representerer alle formidlerne et mangfold og en bredde som er positiv. De ivaretar alle noe som også kommer til uttrykk i Kunstforeningens formålsparagraf, der det bla. heter: «Flekkefjord Kunstforening har til formal å vekke sans for kunst gjennom utstillinger og foredrag.» Samme ambisjon har alle som formidler kunst.
Det er imponerende at Kunstforeningen har holdt det gående i 75 år uten avbrudd, intet mindre! Mange skal på en dag som denne hedres og takkes for det. I alle foreninger er det slik at det er ildsjelene som skaper stabilitet og sikrer langsiktighet i arbeidet, som har visjoner og ideer, men også gennomføringsevne og - vilje.
Fram til 1981, det vil si i foreningens første 38 år, eller halvveis fram til i dag, var det gründer-generasjonen, de som drog det hele i gang, som stod i spissen. Fra da av og til i dag er det generasjonene født under og etter krigen som har holdt i tømmene og sørget for at foreningen lever og blomstrer. I hele den perioden vi snakker om, har Kunstforeningen bare hatt åtte ledere. Tre av dem hadde lederansvar kun ett år hver. De fem andre har hatt lederrollen fra seks til 30 år. Imponerende!
Erling Merton ”Oldemors kjole” (1931).
Utstilt på åpningsutstillingen i 1943. I privat eie i Flekkefjord. Et bilde med samme motiv ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1931.
Erling Merton ”Motiv fra Hidra”
(fra “kunstnersommeren”, 1944)
Den som vil vite mer om Kunstforeningens virke de første 50 årene bør ta seg tid til å lese Thorleif Skjæveslands jubileumsskrift fra 1993, om de ikke allerede har gjort det. Boka, «Billedkunst i Flekkefjord. Flekkefjord Kunstforening gjennom 50 år», er velskrevet og inneholder en mengde faktastoff. Thorleif var en beskjeden mann, og litt unnskyldende avslutter han sitt etterord i boka med følgende:
«Kanskje er jeg mer personlig i mine ytringer enn en historiker bør være, og kanskje kommer det mer enn tydelig fram at «Våre hjemlige malere» fra for lengst henfarne dager står i et rosenrødt skjær for meg. Men jeg har alltid vært opptatt av det uvanlig gode forholdet mellom de tre O’ene [Otto Olsen, Olav Omland og Olav Skjævesland] og deres lærer Erling Merton - og de var alle fine kunstnere som har betydd mye for kunstforståelsen og kunstinteressen i Flekkefjord.»
Det er disse fire kunstnerne som dominerer jubileumsutstillingen vi er med på å åpne i dag!
Som for Thorleif Skjævesland er det ogsa for meg naturlig å stanse opp ved de første tiårene av foreningens virke. Det er de årene jeg har et direkte forhold til. De var min oppvekst og mine Flekkefjords-år på full tid.
Vi får vende tilbake til Kunstforeningen. Stiftelsesdatoen var 16. april 1943. På dagen fire måneder etter jeg ble født. Og første utstilling i foreningens regi ble åpnet i Alfred Sands Møbelforretning i Anders Beers gate fem måneder senere, 16. september. Utstiller var Erling Merton som viste 27 arbeider, 25 malerier og to grafiske blad. På åpningsdagen var jeg blitt ni måneder gammel! Med høy grad av sikkerhet kan jeg si at jeg neppe var til stede hverken på den første generalforsamlingen 16. april eller i Sands Møbelforretning 16. september. Det jeg kan forsikre forsamlingen om, er at jeg ikke har noen klar erindring om de to arrangementene, om jeg da skulle ha vært der.
En av dem som garantert var til stede, var min far. Som dere er blitt fortalt mange ganger, var han selve drivkraften bak oppstarten. Men han var så visst ikke alene. Han hadde gode støttespillere, og det var mange som tok et tak for at Flekkefjord Kunstforening skulle bli realitet. Hvordan fikk de 33 som møtte fram på den første generalforsamlingen 16. april 1943 mulighet til å starte opp en forening i et okkupert land, der det var krig? Alle offentlige tilstelninger og arrangementer var forbudt, og kontrollen med slike var meget streng. Medlemsforeninger derimot fikk lov til å drive sine aktiviteter, beregnet for medlemmene. Jeg har forstått det slik at for eksempel byens leikarring som hadde sine ukentlige øvelseskvelder, hadde en tilstrømning uten sidestykke, før eller siden. Utstillingsaktivitet må makthaverne ha akseptert, siden den foregikk i en foreningsregi. Og utstillingsvirksomheten fra september 1943 og fram til krigens slutt, siste utstilling åpnet i april 1945, altså i 20 måneder, var enorm. Foreningen arrangerte hele 13 utstillinger i dette tidsrommet!
Olav Skjæveland ”Motiv fra Hidra”
(fra “kunstnersommeren”, 1944)
Våren 1943 var Kunstforeningen i Flekkefjord realitet. Den som gjorde det meste av forberedelsene, var min far, slik jeg leser tilblivelseshistorien. Han hadde nok sondert terrenget i byen om man ønsket en slik forening, funnet fram til kunstinteresserte, innhentet mønstre for vedtekter og hatt forbindelse med en som skulle bli en nøkkelkontakt med kunstnere i hovedstaden, Erling Merton. Min far hadde skrevet innlegget i Flekkefjordsposten 5. mars 1943, med overskriften «La Flekkefjord få sin kunstforening!». Allerede 6. april ble det holdt et konstituerende møte med 29 til stede. Et arbeidsutvalg ble nedsatt. 16. april, bare ti dager etter det konstituerende møtet, ble den konstituerende generalforsamling avholdt med 33 til stede. Et styre ble valgt med Morten Ringard som formann. Arbeidet kunne starte opp. Så raskt kan det gå, om man vil!
I april 1943 var Morten Ringard fremdeles en ung mann, 34 år gammel. Seks år tidligere hadde han kommet til byen som vikarlærer hos Edvin Flikeid som drev Sørlandets Pensjonatskole på «Sølyst». Da han kom, hadde han et seksmåneders perspektiv på oppholdet. I denne perioden var planen at han i tillegg til undervisningen skulle skrive ferdig en magistergradsavhandling om den svenske lyrikeren Gustav Fröding. Slik gikk det ikke! De seks månedene ble til 36 år, fram til han døde i mars 1973. Til gjengjeld fikk han aldri avsluttet det planlagte litteraturvitenskapelige arbeidet.
Otto Olsen ”Motiv fra Hidra”
(fra “kunstnersommeren”, 1944)
Min far hadde en enorm arbeidskapasitet i alle år. Spesielt i 1942 og 1943 rakk han over mye, uten at alt behøver nevnes her. Og midt oppe i alt hadde han overskudd til å få i gang Flekkefjord Kunstforening!
Han var et organisasjonsmenneske som likte organisasjonsarbeid, og satt i et utall av foreningsstyrer i alle år. Han stilte opp på ulike måter når en forening han hadde sympati for, bad om en håndsrekning, bl.a. som den fremragende oppleseren han var. Blant alle hans foreninger og lag stod Kunstforeningen i en særstilling. Henimot 30 år som foreningens formann sier vel alt om den saken! Kunst i alle former, med unntak av musikk, pussig nok, var livsviktig for ham, som det følelsesmenneske og den intellektuelle han var!
I hjemmet vårt, både mens vi bodde i byen og siden på «Sølyst», kom det stadig kunstnere innom når de hadde utstilling. En hyppig gjest var Werner Otto Lichtenberg som holdt til i Rekefjord. Han tok i min oppvekst ofte inn hos oss. Kunstnerne var middagsgjester, eller de spiste aftens sammen med familien vår når de kom reisende. En kunstner som besøkte oss flere ganger, var maleren og glasskunstneren Jørgen Skaare, et navn kanskje de færreste husker i dag. Skaare kom ikke med egne arbeider. I mange år på 1950-tallet reiste han som utstillingsleder for Riksgalleriet.
Og hvorfor nevner jeg nettopp Skaare? Fordi han var en person som hele familien Ringard kom i kontakt med. Når Riksgalleri-utstillingene kom til byen, solid pakket i store trekasser, måtte det mannskap til for i få kunstverkene på plass, enten utstillingslokalet var gymnastikksalen på Trellebakken, Ungdomshallen eller Banken. Det var alltid knapp tid fra kunsten ankom Flekkefjord til utstillingsåpning. Da ble formannens tre sønner beordret til innsats, med bæring og sjauing, ung alder til tross. Formannen var en dyktig administrator, men ingen praktiker. For å si det mildt. Da var de tre sønnene greie å ha! For de faste medlemmene av foreningens utstillingskomite var jo på jobb. De kunne selvfølgelig ikke stille på kort varsel.
Nettopp disse mange møtene med kunstnere ved middagsbordet hjemme, eller med kunsten når den ble pakket ut av trekassene, og når den hang på utstillingsveggene, skapte kunstinteresse og gav oss tre brødre kunstopplevelser allerede i realskole- og gymnas-alder. Og det kom stadig nye bilder til hjemmet. Man kan ikke si at formannen var kunstsamler, men han var absolutt kunstkjøper.
Olav Omland ”Motiv fra Hidra”
(fra “kunstnersommeren”, 1944)
Å stå her i Rådstua i dag, er en anledning for meg til å se tilbake på en viktig periode i livet. Ivar Ole mente at det jeg skulle si ved denne utstillingsåpningen, måtte ha en tittel. Det ble kanskje ikke den friskeste kåseritittelen man kunne velge: «Et møte med nesten glemte år!». Som ofte i livet, låner man litt herfra og litt derfra når man er i beit!
Mitt lån er en lett vri på en romantittel av Sigurd Hoel fra 1954, «Stevnemøte med glemte år». De mange årene med Flekkefjord Kunstforening er på ingen måte glemt, ikke en gang nesten. Det har vært fint å kunne hente fram igjen noe som man ikke tenker på hver dag!
Flekkefjord Kunstforening har kommet til å prege mitt liv. Interessen for billedkunst fikk jeg tidlig, og den har jeg beholdt. Også på den måten at jeg har vært aktiv i den lokale kunstforeningen, der jeg har bodd i over 40 år, i Nittedal utenfor Oslo. Arven fra Flekkefjord har vært en del av mitt voksenliv, ikke minst når det gjelder billedkunst!
I dag feirer vi et 75-årsjubileum. I løpet av den perioden denne utstillingen henger oppe, er det nøyaktig 75 år siden Kunstforeningens første utstilling. Og det er ikke unaturlig å rykke tilbake til start, når jubileet skal feires. Ikke for å bli værende der, men for å minne hverandre om foreningens røtter. De fire kunstnerne hvis arbeider er hjørnesteinene i denne utstillingen, gav foreningen en flying start. Og for igjen å sitere Thorleif Skjævesland: «Det uvanlig gode forholdet mellom de tre O’ene og deres lærer Erling Merton - og de var alle fine kunstnere - har betydd mye for kunstforståelsen og kunstinteressen i Flekkefjord».
Og med disse ordene har jeg æren og gleden av å erklære Kunstforeningens jubileumsutstilling for åpnet!
Fast galleri
I 2021 fikk Flekkefjord kunstforening sitt faste galleri i Kirkegaten 56. I den forbindelse ble det laget en brosjyre.