«Det syke barn» (1885-6). Maleri (olje på lerret). Nasjonalmuseet. Foto: Børre Høstland
Medisinske perspektiver på Edvard Munchs liv og kunst
Medisinske perspektiver på Edvard Munchs liv og kunst er tema for Flekkefjord kunstforenings møte 29. april, med barnelege Alf Meberg fra Tønsberg som foredragsholder.
Edvard Munch (1863-1944) er vår internasjonalt mest kjente billedkunstner. I en av sine tekster skriver han: Sykdom, galskap og død var de sorte engle som stod vakt ved min vugge, og siden har de fulgt meg gjennom livet. Som ekspresjonist vektla Munch følelser og opplevelser fremfor en korrekt tegne- og fargemessig fremstilling av motivet, og nettopp «sykdom, galskap og død» ble tema for mange av bildene hans. Han møtte dette som barn i nærmeste familie, og i bohem- og kunstnermiljøene han beveget seg i som voksen. Moren og søsteren døde av tuberkulose, og Munch skildrer dette i bilder som «Døden i sykeværelset» (1893) og «Det syke barn» (1885-6). Psykopatologiske tilstander med angst, ensomhet, sjalusi, og mental sykdom var motiv i bilder som «Skrik» (1910), «To mennesker. De ensomme» (1899), «Sjalusi» (1896) og «Melankoli» (1900-01). Trolig la møtene med sykdom og død i Munchs barndom grunnlaget for det vi i dag vil kalle et posttraumatisk stressyndrom. Dette hindret ikke Munch i å bli en av verdens fremste billedkunstnere med en enorm produktivitet. Det er registrert ca 28 000 arbeider fra hans hånd, om man samlet regner malerier, grafikk, tegninger og skisser. Et sammenbrudd knyttet til ukritisk alkoholbruk ledet til innleggelse i en psykiatrisk klinikk i København i 1908. Dette ble et vendepunkt for Munch. Etter syv måneder ved klinikken ble han rehabilitert til en nærmest asketisk livsstil. Etter dette vendte han hjem til Norge etter mange år i utlandet, først og fremst Tyskland. Bildene hans ble mer fargerike og livsbejaende, og kunstnerkarriæren kulminerte med de monumentale bildene til Universitets aula i Oslo, malt i årene 1910-13. Munch opprettholdt sin kreativitet som kunstner helt til han døde i 1944, vel 80 år gammel.
Foredragsholderen, Alf Meberg, er oppvokst på Lista og bosatt i Tønsberg, hvor han som overlege ved Barnesenteret, Sykehuset Vestfold i 30 år hadde ansvar for syke nyfødte. Meberg har også en lang forskerkarriære bak seg, og doktorgrad om medfødte hjertefeil. I tillegg har han en bred interesse for kunst og kultur.